Ravêr zerreki

Frankfurtê Maini

Frankfurtê Maini
Melumat
Dewlete Almanya
Mıntıqa Stadtregion Frankfurt
Welat Upper Rhine Plain, Frankfurt Rhine-Main Metropolitan Region û Untermainebene
Merkezê idarey East Francia, Confederation of the Rhine û German Empire of 1848/1849
Ware Darmstadt Government Region
Erd 248,31 km2
Nıfus 773 068
Berziye 112 m
Serdar Mike Josef
Kodê têlefoni 6109
Letey saete UTC+01.00
Kodê postey 60308–60599
Sazbiyayış SeserraI
Qıta Ewropa
Zıwanê bini Almanki û Q56219351
Geokod 3220968
Website frankfurt.de
Xerita
Wikidata sera bıvurne

Frankfurtê Maini[Çıme bımocne] yew sûka Almanyao. Caê xo mıntıqa ra Almanya miyan de eyaletê Hesseni dero. Frankfurtê Maini bacarê dewizio, paytextê borsao, merkezê iqtısadê Almanya u Ewropao.

Tarixe Frankfurtê Maini zaf khano. Seserra 1ine de bacarê Frankfurtê Maini niya ro. Wextê Cengê Napolyoni de Frankfurtê Maini bınê işğalê Fransa de mend. Wextê Cengê Dınyaê II.ine de Frankfurtê Maini zaf bombardıman bi u 5.500 merdumi merdi. Cengê Dınyaê II.ine Frankfurtê Maini kerd xırabe.

Nıka Frankfurtê Maini sûka do moderno. Tede banê xeylê berzi u bınaê ke hetê mımarine ra mıkemmel vıraziyaê, estê. Frankfurtê Maini bacarê dewizio, paytextê borsao, merkezê iqtısadê Almanyao. Frankfurtê Maini de zaf organizasyonê iqtısadi estê. Banqa Merkeziê Ewropa tedera. Borsa Frankfurtia ê DAXi zaf pila. Mimariya Frankfurtê Maini be senata. Katedralê rındeki u asmên-resay estê. Asmên-resaê Commerzbank Toweri mabênê serranê 1997 u 2005ine de Ewropa de asmênresao tewr berz bi.

İklım u nıfus

[bıvurne | çımeyi bıvurne]

Ewro nıfusê Frankfurtê Maini 670.000o. Zaf mıxtelıf mıllet tede cıwiyeno: şarê Yugoslawya, Musewiy, İtalyani, Zazay, Kurdi, Tırki, Eritreayıci, Portekizıci uêb.. Nıfusê şarê Tırkiya zafo.

İklımê Frankfurtê Maini honıko u varan zaf vareno. Seba awa germıne (Gulf Stream), hewayê Frankfurtê Maini zaf serdın niyo. Erdê Frankfurtê Maini her daim kheweo (kıhoyo).

Heway Frankfurt (1971−2000)
Aşmi/Mengi Çel Şbt Adr Nsn Gln Hzr Tmz Tbx Kşk Tşv Tşp Kan Serre
Tewr nızm germ °C (°F) 3.8
(38.8)
5.6
(42.1)
10.4
(50.7)
14.5
(58.1)
19.5
(67.1)
22.3
(72.1)
24.8
(76.6)
23.0
(73.4)
20.1
(68.2)
14.0
(57.2)
7.7
(45.9)
5.0
(41)
14.4
(57.9)
Tewr nızm honık °C (°F) −1.0
(30)
−1.2
(29.8)
1.9
(35.4)
4.1
(39.4)
8.4
(47.1)
11.7
(53.1)
13.7
(56.7)
13.4
(56.1)
10.1
(50.2)
6.0
(42.8)
2.1
(35.8)
0.0
(32)
5.7
(42.3)
Vartış mm (inches) 42.5
(1.673)
37.1
(1.461)
47.6
(1.874)
42.8
(1.685)
60.2
(2.37)
60.6
(2.386)
64.9
(2.555)
52.9
(2.083)
50.0
(1.969)
54.6
(2.15)
51.8
(2.039)
55.7
(2.193)
620.7
(24.437)
Rocê vartışıni (≥ 1 mm) 9.8 7.1 9.3 8.5 9.8 10.3 9.3 7.8 8.1 9.3 9.7 9.9 108.9
Çıme: World Meteorological Organization (UN)[1]

Nıfusê semtan

[bıvurne | çımeyi bıvurne]
46 Stadtteile (qezay)
Population of the 46 city districts on 31 December 2009
Nu
Qeze
Erd km²[2]
Nıfus[3]
Şar[3]
Şari %[3]
Erdê qezay
01 Altstadt 0.51 km² 3.475 1.122 32.3% 01 – Innenstadt 1
02 Innenstadt 1.52 km² 6.577 2.529 38.5% 01 – Innenstadt 1
03 Bahnhofsviertel 0.53 km² 2.125 810 38.1% 01 – Innenstadt 1
04 Westend-Süd 2.47 km² 17.288 3.445 19.9% 02 – Innenstadt 2
05 Westend-Nord 1.67 km² 8.854 2.184 24.7% 02 – Innenstadt 2
06 Nordend-West 3.07 km² 28.808 5.162 17.9% 03 – Innenstadt 3
07 Nordend-Ost 1.69 km² 26.619 5.580 21.0% 03 – Innenstadt 3
08 Ostend 5.40 km² 26.955 7.213 26.8% 04 – Innenstadt 4
09 Bornheim 2.66 km² 27.184 6.240 23.0% 04 – Innenstadt 4
10 Gutleutviertel 2.20 km² 5.843 1.953 33.4% 01 – Innenstadt 1
11 Gallus 4.22 km² 26.716 11.012 41.2% 01 – Innenstadt 1
12 Bockenheim 8.04 km² 34.740 9.034 26.0% 02 – Innenstadt 2
13 Sachsenhausen-Nord 4.24 km² 30.374 6.507 21.4% 05 – Süd
14 Sachsenhausen-Süd 34.91 km² 26.114 4.847 18.6% 05 – Süd
15 Flughafen 20.00 km² 211 14 6.6% 05 – Süd
16 Oberrad 2.74 km² 12.828 3.113 24.3% 05 – Süd
17 Niederrad 2.93 km² 22.954 6.569 28.6% 05 – Süd
18 Schwanheim 17.73 km² 20.162 3.532 17.5% 06 – West
19 Griesheim 4.90 km² 22.648 8.029 35.5% 06 – West
20 Rödelheim 5.15 km² 17.841 4.863 27.3% 07 – Mitte-West
21 Hausen 1.26 km² 7.178 2.135 29.7% 07 – Mitte-West
22/23 Praunheim 4.55 km² 15.761 3.197 20.3% 07 – Mitte-West
24 Heddernheim 2.49 km² 16.443 3.194 19.4% 08 – Nord-West
25 Niederursel 7.22 km² 16.394 3.671 22.4% 08 – Nord-West
26 Ginnheim 2.73 km² 16.444 4.024 24.5% 09 – Mitte-Nord
27 Dornbusch 2.38 km² 18.511 3.482 18.8% 09 – Mitte-Nord
28 Eschersheim 3.34 km² 14.808 2.657 17.9% 09 – Mitte-Nord
29 Eckenheim 2.23 km² 14.277 3.674 25.7% 10 – Nord-Ost
30 Preungesheim 3.74 km² 13.568 3.442 25.4% 10 – Nord-Ost
31 Bonames 1.24 km² 6.362 1.288 20.2% 10 – Nord-Ost
32 Berkersheim 3.18 km² 3.400 592 17.4% 10 – Nord-Ost
33 Riederwald 1.04 km² 4.911 1.142 23.3% 11 – Ost
34 Seckbach 8.04 km² 10.194 1.969 19.3% 11 – Ost
35 Fechenheim 7.18 km² 16.061 5.635 35.1% 11 – Ost
36 Höchst 4.73 km² 13.888 5.279 38.0% 06 – West
37 Nied 3.82 km² 17.829 5.224 29.3% 06 – West
38 Sindlingen 3.98 km² 9.032 2.076 23.0% 06 – West
39 Zeilsheim 5.47 km² 11.984 2.555 21.3% 06 – West
40 Unterliederbach 5.85 km² 14.350 3.511 24.5% 06 – West
41 Sossenheim 5.97 km² 15.853 4.235 26.7% 06 – West
42 Nieder-Erlenbach 8.34 km² 4.629 496 10.7% 13 – Nieder-Erlenbach
43 Kalbach-Riedberg 6.90 km² 8.482 1.279 15.1% 12 – Kalbach-Riedberg
44 Harheim 5.02 km² 4.294 446 10.4% 14 – Harheim
45 Nieder-Eschbach 6.35 km² 11.499 1.978 17.2% 15 – Nieder-Eschbach
46 Bergen-Enkheim 12.54 km² 17.954 2.764 15.4% 16 – Bergen-Enkheim
47 Frankfurter Berg 2.16 km² 7.149 1.715 24.0% 10 – Nord-Ost
Frankfurt am Main 248.33 km² 679.571 165.418 24.3%

Sûkê wayiye

[bıvurne | çımeyi bıvurne]

Birmingham, Budapeşt, Deuil-la-Barre, Dubai, Eskişeher, Granada, Guangzhou, Qahire, Kraków, Leipzig, Lyon, Milano, Prag, Tel Eviv, Toronto, Yokohama, Philadelphia, Çenay û Cidde

Serra 2004ıne de Enstitüyê Zazaki Frankfurtê Maini de niya ro.